Bangkok! Starten på 9 ukers eventyr!

Da tenkte jeg det var på tide å starte opp bloggen litt igjen. Mandag kveld ankom jeg Bangkok og tirsdag morgen kom Tonje. Nå er vi klare for 9 uker med mye morro. Vi har ikke lagt noen planer for turen, så vi tar ting litt som det kommer. Men sånn ca plan er å komme seg gjennom Thialand, Laos, Kambodsja, Vietnam, Indonesia, Malaysia og Singapore før turen går hjemover i starten av februar. I går var den første kvelden i Bangkok, og det er godt å endelig kjenne på backpackerfølelsen igjen. Jeg har jo vært å reist rundt i USA de siste 5 månedene, men på en helt annen måte enn det vi blir å gjøre nå. Det var roligere dager, tidlig til sengs og tidlig oppe om hver morgen. Ukene fremover ser ut til å bli hektiske med mange spennende eventyr hver dag, sene kvelder, og kanskje sove litt lengre enn til klokken 7 om morgenen. Jeg har såfall ikke planer om å bruke vekkerklokke fremover. Vi har sjekket inn på Lub d Bangkok, et flott hostel i Siam i Square, og har truffet mange flotte mennesker. Det er rart å tenke på at vi kom i går med tanke på alt det vi har rukket å gjøre allerede..
Kvelden i går ble brukt på god mat, drikke og godt selskap.

Endelig fremme etter 3 netters reise fra Florida! OG kjempegodt å se Tonje igjen :D

Tuk Tuk Bar! Og ei trivelig jente fra Nederland

Her var en liten smakebit på den første dagen i Bangkok, og forhåpentligvis skal jeg være flink til å oppdater bloggen framover.




Lett!

Ja, endelig en problemfri dag. Vi kjører enda uten air condition med alle vinduer på vidt gap men i morgen kommer vi frem til Denver, forhåpentligvis og da skal vi få fikset saken. Er kommet til Kansas City og heretter er det straka vegen på i-70 til Denver. 130 mil på en og samme vei. Skal bli godt å komme frem og vite at neste gang vi skal kjøre så mange dager i strekk så er vi på vei hjemover om 2 måneder. Nå blir det en dag her og der mens vi forflytter oss rundt om i landet. Gleder meg også til å komme frem og ha 2 fridager og for å bli med Dave å se min første amerikanske fotballkamp!

PS: Så ekte Amsihfolk på Wallmart i dag.. HAHAA. Only in America. Natta

"D e i motbakkan d går opp"

Ja, da var atter en dag på veien over. Vi våknet til en nydelig morgen ved en flott innsjø utenfor Atlanta, Georgia. Før frokosten var inntatt var kidsa klare for å komme seg ut å leke. Vi gikk en tur ned til vannet og hva fant vi der? Edies favorittdyr! Ender!! Dermed var det ikkeno' problem å holde henne underholdt.

Vi kom oss på veien klokken 10 og var innstilt på at dagen i dag kom til å gå lett. Etter ca 4 timer kjøring var det på tide med en pause. Vi hadde akkurat kysset over grensa inn til Tennessee og stoppet på en rasteplass hvor vi kunne løpe litt rundt  og få ut litt energi. Planen var å være der noen timer for så å kjøre om kveldens mens kidsa sov, men varmen gjorde oppholdet litt for ubehagelig så vi bestemte oss for å komme oss inn i bussen, starte Air Condition'en og komme oss tilbake på veien. Meeeen, dagen hadde jo gått litt for bra til at det kunne være så enkelt som bare det. Bilen (som tydeligvis må ha strøm for at vi skal kunne taue den) hadde dødt batteri og vi kom oss ingen plass. Vi hadde jo ringt Triple-A både første og andre dag på turen så hvorfor ikke tredje dag og? Dave ringte og vi ventet, og ventet, og ventet.. Hmm. Ingen Triple-A. De ringte tilbake etter en stund og forklarte at pga av en ulykke så satt de fast i trafikkø og kom til å være litt forsinket. Etter ca 45 min venting kom de og fikk startet batteri. Nå var vi alle slitne, svette og sultne. Vi kom oss tilbake på veien og kjørte mot første bensinstasjon vi kunne finne. Vi trenger nemmelig over halv tank for å kunne kjøre generatoren som gir strøm til Air Condition'en og kjøkkenet mens vi kjører. Vi fylte opp tanken og gledet oss som små barn på juleaften til å få kjørt Air Condition'en og kjøle ned bussen. Førtse gang vi prøve skjedde det ingenting, andre gang.... ingenting.. tredje gang.... INGENTING. Det var da måte på. Nå begynte til og med superpostive meg å se mørkt på ting. Jeg kan takle mye motgang men varme og dårlig luft er noe jeg ikke takler veldig bra. Gjennomsvett, svimmel og slapp innså vi slaget var tapt. Vi måtte finne en campingplass for natta hvor vi kunne kobles opp til strøm og få en litt levevennlig temperatur inne i bussen. Med alle vinduer åpne kjørte vi den siste 1 1/2 timen frem til campen vår i Illinois. Nå er livet behagelig igjen. Vi har Air Condition, av en eller annen grunn fungerer den når den er koblet til strøm men ikke generatoren. Vi har spist middag. Jeg har tatt en kald dusj og snart skal jeg krype under dyna. Håper vi kommer til Denver på torsdag som planlagt men noe sier meg at det kanskje blir fredag. Heldigvis har ikke Dave kamp (han er sportsreporter for de som ikke vet det) før på søndag, så vi har egentlig ganske god tid. 

 

Avslutter dagen med rødvin i tåteplaske. Sliten nå!
God natt

On the road again

Da er den store Amerikaturen startet. Turen går til 13-15 forskjellige stater, avhengig av tidspress. Vi har byttet ut bobilen og campingvogna til fordel for monstercampingbuss og satser på en litt mer hjemlig følelse på veien.

Ca. reiserute


Mitt hjem de neste 2 månedene.

Vi startet i går kveld fra Melbourne. Planen var; kjøre Fiona til flyplassen (hun skal på ferie til besteforeldrene sine i Alaska), hente Dave på flyplassen i samme slengen (han har vært på jobb i New York), komme hjem og gjøre klar sise rest av pakking og være på veien ca. kl. 5, for så å kunne komme til første camp i Gerogia i løpet av kvelden...... Vel... Hinder nr. 1 var at Daves fly var forsinket og kom hjem 2 timer senere enn planlagt. Da Tess skulle rygge bussen ut fra oppkjørselen var batteriet flatt og vi måtte ringe Triple-A ("falken"). Tiden gikk og om sider kom Triple-A-mannen. Han prøve å starte motoren men lyktes ikke. Etter en god stund men tukling (jeg satt inne med kidsa og vet egentlig ikke hva de holdt på med) fant de ut at batteriet han ikke var stort nok og at han måtte ringe etter en annen triple-A-mann....... Klokka var nå nærmere halv 7, så vi bestilte pizza! Triple-A-mann nr 2. ankom, pizza annkom og alt var enedlig klart.. Turen kunne endelig starte! klokka var blitt halv 8 men humøret var på topp, enn så lenge. Vi måtte jo fylle bensin. Noe som ikke er barebare når vi kjører en stor buss med en stor bil på slep bak. For det første måtte vi finne en bensinstasjon som kunne ta imot "trucks" som er vår kategori på veien. Det var ikke den værste jobben, men vi kjørte inn fra feil side (er tydeligvis viktig hvilken side mann kjører inn fra om mann er "truck"). Etter å ha pratet litt med de annsatte bestemte de seg for at vi ikke fikk lov til å fylle fra den siden å vi måtte kjøre ut av bensinstasjonen for så å snu og komme tilbake riktig vei. Dette høres vell ikke ut som en stor operasjon, men når mann er ca 20 meter og har sin første dag på veien som sjåfør i buss, MED BIL BAK, er det ikke barebare. Vi kom oss ut av bensinstasjonen og kjørte et par kvartaler for å finne en plass å snu, kom tilbake til bensinstasjonen, fylte bensin, betalte og kom oss tilbake på motorveien omsider. Etter nesten 1 time! Bah, der mistet vi enda mer tid. Nå var klokka blitt nermere 9 og vi var enda ikke kommet oss ut på Melbourne. Målet om å komme til Tifton, Georgia begynte å se svært mørkt ut og rundt kl halv 12 kjørte vi inn på en rasteplass og krøp under dyna.. God natt!


Kidsa i hver sin stol klare for nye eventyr!


Det mørkner.........

Neste morgen var vi innstilte på å komme oss på veien så fort som mulig for å ta igjen noen av milene vi hadde mistet dagen før. Vi måtte ha en liten stopp for lunsj så Dave kunne ta en jobbtelefon med noen kolegaer og etterpå kom vi oss tilbake på veien. Det flotte med bussen er at vi har alt vi trenger i øyeblikkelig nærhet. Dusj for kidsa som må tisse hele tia, fryser, kjøleskap og fult kjøkken for å tilfredsstille alles foringsbehov til enhver tid, et separat soverom hvor sovende barn eller voksne kan få stilletid, og en kaffemaskin som holder de voksne gående. Uansett, dagen gikk og da vi nærmet oss Atlanta og merket at trafikken hold oss tilbake innså vi at vi ikke kom til å komme frem til planlagt camp i dag heller. Hmm, det kan vel bare gå oppover nå?
Vi fant en ny campingplass og stilte om GPS, fremme om 30 min! Akkurat tidsnok til å spise middag, få på pyjamas og få kidsa i seng. Vi kom frem til campen og i det vi skulle kjøre til plassen vår kjørte vi feil og havnet i en blindvei. Nevnte jeg at vi var nesten 20 meter lang med 2 enheter som er veeeeldig vanskelig å rygge? Vel, ikke så enkelt å rygge. Løsningen var å hekte av bilen for så å kjøre bilen og bussen inn separat. Dave og Tess gikk ut for å hekte av bilen. Da bilensom sto i fri var hektet av begynte den å trille ned "bakken" vi sto i. Dave og Tess fikk stoppet den og gikk inn i bussen for å hente nøklene så de kunne sette den i gir. Oj, bilnøklene? hmm. hvor lå de? JO, inni bilen! På dette tidspunktet begynte tålmodigheten til Tess og Dave å renne ut. Vi måtte ringe Triple-A igjen. for andre gang på 2 dager. Før de kom frem så jeg at porten som var stengt og skapte blindveien ikke var låst, det var kun en ulåst hengelås der som fikk den til å se stengt ut. AHA! løning! Vi fikk hekta bilen på bussen igjen, åpnet porten, kjørt inn på parkeringsplassen for så å snu og komme tilbake rigktig vei. Endelig var vi parkert på plassen vår inne på campingplassen. Triple-A-mannen kom og fikk låst opp bilen vår og 1 1/2 time etter ankomst fikk vi satt oss ned for å spise middag. Vi var selfølgelig stresset og sliten etter en lang dag og ville bare slappe av inne i den kalde bussen. Men... Air Condition'en funka ikka! Det var da måte på som universitetet skulle jobbe imot oss! Humøret nå var så langt nede på bunn at noen nevnte det å snu og dra hjem igjen. 1 varm buss, 2 hunder, 3 hypre barn som hadde sitti i ro hele dagen, 2 demotiverte foreldre og en postivit (kanksje til en plagsom grad) au pair. Nå var det på tide å ta natta. Sola gikk ned, alle fikk i seg mat og kom seg i pysjamasene sine, og før det var blitt helt mørkt fungerte pluteslig Air Condition'en mirakuløst. Temperaturen gikk ned og alle barn sover nå god i hver sin seng. Jeg mener absolutt at det var min positive holdning som fikset Air Condition'en og herifra kan det absolutt bare gå oppover. I morgen er en ny dag og selv om vi nok kommer til å måtte forandre litt på ruta de neste dagene så er jeg innstilt på at vi kommer oss frem til Denver før helga!


Sitter her i kjøkkenkroken og slapper av med data og internet før jeg kryper til sengs. Ser frem til en flott dag på veien i morgen!

Dyrene i dyrehagen

I dag har vi kost oss i dyrehagen og jeg må nok innrømme at av alle barna var det nok jeg som var mest fasinert av dyrene. Vi var kun i den afrikanske delen av dyrehagen så det var morsomt å se dyr og fugler som jeg har sett mens jeg var på reise i Øst Afrika. Royce lå for det meste fornøyd i vogna si og tittet rundt mens Eden og Jasper hadde det travelt med å løpe imellom alle dyrene. Vi spist lunsj i dyrehagen og før vi dro kjørte vi et flott lite tog for å komme nærmere dyrene.

En fornøyd liten gutt som koser seg med kjeks

Rakkerongen Eden på togtur. Mer interessert i kameraet enn i dyrene.

Jasper liker ikke høye lyder så han passet på å holde for ørene da toget tutet.

Nå er vi alle slitne og sitter i en stor klump i stua og ser "Horten hears a who" og spiser bær.

Nytt hjem..... FLORIDA :D

I går kom jeg endelig frem til Florida og ble tatt godt imot av Tess og Fiona på flyplassen. Da vi etter en liten times kjøring kom frem (hjem) i Melbourne ble jeg tatt imot av Dave og 3 trøtte småtroll, Jasper, Eden og Royce. Var fremme ganske sent så det ble en god middag med godt selskap før det ble natta. Nå har jeg pakket ut og flyttet inn i et flott rom som Dave og Tess har gjort klar til meg.

Ingenting som en herlig stor seng <3

Stort flott klesskap, nå er det bare å få kjøpt noe klær til å fylle det opp med.

Fin kosekrok for når det skal blogges.

Så heldig å få velkomstkurv med masse nødvendige toalettsaker :D

Fikk litt tårer i øynene da jeg så dette fine bildet veggen ved siden av senga mi <3
Nydelige bilder av kjære der hjemme og et godt forsøk på norsk.

Og med et flott bilde av meg og Tonje på komoden så er det lille krypinn'et mitt fullkomment!

Latterlig resierute!

De som har bestilt billettenen min til Orlando må ha vært høye da de bestilte. Flyet over atlantern går ut fra London men for å komme dit så må jeg fly innom Riga først. Helt naturlig mellomlanding, NOT. Og i tillegg må jeg sjekke ut bagasjen i London for så å sjekke inn på nytt. Makes no sense... Men en ting skal være sikkert. Når jeg lander i Orlando skal jeg være glad for at den reisen er over og at det blir lenge til neste "overseas flight"! Bare 2 timer til avgang fra Oslo nå!

Ventetid på Gardermoen

Flyr til Orlando klokken 6 i morgen tidlig så da var det like greit å dra til flyplassen i dag. Med det samme jeg kommer til Gardermoen så går jeg på min fantastiske vennine Kine! Kunne ikke fått en bedre overaskelse. Godt å se henne før jeg drar over atlantern og hun drar til Afghanistan.


Evig vennskap <3

Nå blir det å krølle seg inn i et teppe og få noen timer søvn på flyplassgulvet før jeg skal sjekke inn i natt og komme meg avgårde. Gleder meg kjempemye til å komme frem til Florida og treffe vertsfamilien min og komme meg til rette i mitt nye hjem.

Charterferie over for denne gang

Virkelig kost meg på charterferie i Bulgaria. Da jeg den 13. juni fikk beskjed om at jeg ikke skulle fly til Florida før den 24. var jeg litt oppgitt over at jeg måtte sitte 10 ekstra dager på Østlandet og vente. Men det tok ikke lang tid før tannhjula i hjernen begynte å spinne og jeg fant ut at hopp-på-tur var både en billig og avslappende måte og vente på, og jeg hadde noe å gjøre som fikk tia til å gå fort. Jeg var så heldig at Tonje hadde en hel uke fri fra jobb og kunne bli med på jentetur, LYKKE! Vi kom oss avgårde på mandag og har hatt noen herlige dager på Sunny Beach emd spa, sol og morro. Ja, faktisk klart å lagt en fin brunfarge klar til jeg ankommer Florida så slipper det å være helt tydelig at jeg egentlig ikke tilhører der. Ikke minst vært herlig å fått ei hel uke med morro og kos med verdens beste Tonje før jeg forlater landet på ubestemt tid. Utrolig glad for at hun kunne ta seg tid til å bli med på heisatur. Har jo hørt en del om Sunny Beach og siden vi reiste uspesifisert så viste vi jo ikke at det var dit vi skulle før vi landet i Bulgaria. At utelivet der var kjempeflott var absolutt ingen overaskelse men de hadde osgå mye annet og by på og det er absolutt en plass hvor mann kan reise på familiferie, så lenge mann ikke bor midt i festgata. Det var mange utflukter med fokus på mat, vin og historie. Mange morsomme aktiviteter på stranda samt tivoli for barn i alle aldre og 2 flotte vannparker, og den største besøkte vi! Det var kjempemorsomt.



Takker for en flott tur med herlig Tonje og ser frem til nye eventyr


Aqua Paradise :D

Det er kanskje ikke så morsomt å rutsje på rutsjebane eller vannsklie når mann er blitt "voksen", men da er det bare å sørge for at vannsklia er i "voksenstørrelse"!! Vannparken i Nessebar var et paradis for barnehjertene våre og vi hadde en hel dag med mye latter, killing i magen, avslappning og kos! Vi hoppet rett i bikinene da vi kom inn, og gikk rett til tårnene hvor de store skliene var.

Lekeplass for store barn!

Piratshow var det også i vannparken, noe mann skulle tro var litt barnevennlig, men den gang ei. Her var det drikkeleker som innebar mye som ikke var for barns øyne. Men de er vel ikke så nøye på det i Bulgaira.

Det ble også massasje på meg den dagen og. Avhengig! Og en liten drink i pool'en etterpå. Avslapning er viktig på ferie...

Ekstra praktisk at baren er i pool'en ;)

Avslutta dagen i Aqua Paradise med den villeste sklia og det største magesuget for dagen

Da var det på tide for 2 sol(brente)brune jenter å komme seg tilbake til hotellet.

Les mer i arkivet » November 2013 » August 2013 » Juni 2013
hits